Kakaodyrkingsregioner: Hvor verdens kakao kommer fra – og hvorfor det betyr noe for prisene

Definisjon av kakaodyrkingsregioner
Kakao (Theobroma cacao) dyrkes utelukkende innenfor et tropisk belte omtrent 20 grader nord og sør for ekvator, hvor temperaturene er varme, nedbøren er høy og luftfuktigheten er jevn hele året. Omtrent 70 % av verdens kakao kommer fra bare to naboland i Vest-Afrika – Côte d’Ivoire (Elfenbenskysten) og Ghana – noe som gjør kakao til en av de mest geografisk konsentrerte landbruksvarene i verden. Denne konsentrasjonen betyr at værhendelser, sykdomsutbrudd og politiske endringer i to naboland kan bestemme prisen på sjokolade og kakaobaserte ingredienser globalt.

---

Innholdsfortegnelse

1. Kakaos geografi: Begrensningen i det tropiske beltet
2. Vest-Afrika: Côte d’Ivoire og Ghana – 70 %-konsentrasjonen
3. Kakaopriskrisen 2023–2024: El Niño, sykdom og aldrende trær
4. Asia-Stillehavsregionen: Indonesia, Papua Ny-Guinea og Filippinene
5. Amerika: Ecuador, Brasil og Den dominikanske republikk
6. ICE Cocoa No. 7 Futures: Den globale prisreferansen
7. EUs avskogingsforordning (EUDR) 2025: Kravet om sporbarhet
8. Hva konsentrasjon i forsyningskjeden betyr for kjøpere
9. Ofte stilte spørsmål
10. Viktige punkter

---

Kakaos geografi: Begrensningen i det tropiske beltet

Kakaotrær (Theobroma cacao) er unikt krevende når det gjelder vekstforhold, og det er derfor kakaodyrking er begrenset til et smalt geografisk bånd.

Kakao krever:
– Temperatur: 18 °C–32 °C, ingen toleranse for frost
– Nedbør: 1 500–2 500 mm årlig, godt fordelt gjennom året
– Luftfuktighet: 70–80 % relativ luftfuktighet
– Skygge: unge kakaotrær trenger skygge fra høyere trær (ofte banan- eller kokospalmer); modne trær tåler mer sol
– Jordsmonn: dyp, veldrenert jord med organisk materiale

Disse kravene er nesten utelukkende oppfylt innenfor 20 grader fra ekvator. Kakaodyrkingsbeltet strekker seg fra Vest-Afrika gjennom Sentral-Afrika, deretter over Asia (Indonesia, Papua Ny-Guinea, Filippinene, Malaysia) og inn i Amerika (Ecuador, Colombia, Peru, Brasil, Den dominikanske republikk, Trinidad).

Verdens totale kakaodyrkingsareal er omtrent 12 millioner hektar. I motsetning til de fleste store landbruksråvarer, produseres kakao nesten utelukkende av småbønder – den gjennomsnittlige kakaogården i Côte d’Ivoire er omtrent 2–4 hektar. Strukturen med en råvare produsert av millioner av individuelle småbønder i noen av verdens minst utviklede land skaper betydelige utfordringer for datainnsamling, kvalitetskontroll og bærekraftssertifisering.

---

Vest-Afrika: Côte d’Ivoire og Ghana – 70 %-konsentrasjonen

Côte d’Ivoire (Elfenbenskysten):

Côte d’Ivoire er verdens største kakaoprodusent med god margin, og står for omtrent 40–45 % av den globale kakaoproduksjonen. Årlig produksjon er vanligvis 1,8–2,3 millioner tonn kakaobønner. De viktigste kakaoproduserende regionene ligger sør og sentralt i landet: distriktene Gôh-Djiboua, Lacs og Lagunes.

Den ivorianske kakaosektoren opererer gjennom et særpreget markedsføringssystem. Det statlige Conseil Café-Cacao (CCC) fastsetter minstepriser til bonden ved starten av hver sesong og forvalter eksportlisenser. I motsetning til de fleste råvaremarkeder der prisene til bonden reagerer på internasjonale priser i sanntid, mottar ivorianske bønder en regulert pris som kun oppdateres sesongbasert – noe som gir en viss beskyttelse mot prisvolatilitet, men også begrenser gevinsten under pristopper.

Côte d’Ivoire produserer kakao i to avlinger per år:
– Hovedavling: Oktober–mars (står for ~70–75 % av årlig produksjon)
– Mellomavling (petit intermédiaire): April–september (resterende 25–30 %)

Ghana:

Ghana er den nest største kakaoprodusenten, og står for omtrent 15–20 % av det globale tilbudet, med en produksjon på vanligvis 700 000–1 000 000 tonn per år. Ghanas markedsføringssystem for kakao er enda mer sentralisert: det statseide COCOBOD (Ghana Cocoa Board) er den eneste kjøperen av ghanesisk kakao, som de deretter selger internasjonalt. COCOBOD driver også kvalitetskontroll, forhåndsfinansieringsordninger med internasjonale banker og programmet for landbruksinnsatsmidler.

Ghanesisk kakao har et godt rykte for kvalitet – Ghana Grade 1-betegnelsen er høyt verdsatt av produsenter av premium sjokolade. Ensartetheten som håndheves av COCOBODs sentraliserte system gir et mer konsistent produkt enn markeder der mange private kjøpere opererer med varierende kvalitetsstandarder.

Konsentrasjonsrisikoen:

Côte d’Ivoire og Ghana er geografisk naboer, deler samme klimasone og møter samme værmønstre samtidig. Når El Niño bringer tørrere forhold til Vest-Afrika, rammer det begge land samtidig. Når en luftbåren soppsykdom sprer seg, kan den fritt krysse landegrensene. Når den globale kakaoproduksjonen må være 10 % lavere på grunn av værforhold, representerer en 10 % svikt i to land som forsyner 70 % av verdens kakao, en massiv systemisk risiko.

Ingen tilsvarende konsentrasjon av en stor landbruksvare eksisterer andre steder. Soyabønneproduksjonen er fordelt mellom USA, Brasil og Argentina på to kontinenter. Palmeolje er konsentrert i Indonesia og Malaysia, men dette er store land med varierte klimasoner. Kakaos 70 %-konsentrasjon i to naboland i én enkelt klimasone er eksepsjonell.

---

Kakaopriskrisen 2023–2024: El Niño, sykdom og aldrende trær

Kakaosesongen 2023–2024 produserte det mest dramatiske prishoppet i kakaomarkedets moderne historie.

ICE Cocoa No. 2 futures (New York-referansen i USD/tonn) steg fra omtrent 2 700 USD/tonn tidlig i 2023 til over 10 000 USD/tonn i april 2024 – en nesten firedobling på omtrent 14 måneder. London-kontrakten (ICE Cocoa No. 7, i GBP/tonn) oversteg tilsvarende 8 000 GBP/tonn.

Tre samtidige faktorer drev krisen:

1. El Niño-væravbrudd (2023):

El Niño-hendelsen i 2023 førte til betydelig tørrere forhold enn normalt i Vest-Afrika i den kritiske perioden mai–september – fasen i vekstsyklusen da kakaotrærne setter belger for hovedavlingen. Tørkestress i dette vinduet reduserer direkte antallet og størrelsen på belgene som produseres. Fuktighetsunderskudd i jordsmonnet i Côte d’Ivoires viktigste dyrkingsregioner var på sitt høyeste på flere tiår i deler av 2023.

2. Svartbelgsyke:

Phytophthora palmivora – den soppsykdommen som forårsaker svartbelgsyke – trives under forhold med vekslende fuktighet og tørke, spesielt når kakaotrærne allerede er stresset. Svekket trær er mer mottakelige for infeksjon. Sesongen 2023 så omfattende utbrudd av svartbelgsyke over hele Côte d’Ivoire og Ghana. Svartbelgsyke kan ødelegge 20–30 % av en avling i et alvorlig år. Når dette kombineres med tørkestress som reduserer belgsettingen, multipliserte sykdommen skadene.

3. Aldrende trebestand:

Dette er den mest strukturelt betydningsfulle faktoren og den som har blitt mest oversett i nyhetsdekningen av krisen. Gjennomsnittsalderen på kakaotrær i Côte d’Ivoire og Ghana anslås til 30–40+ år. Kakaotrær er mest produktive mellom 5 og 30 år; utover dette faller avkastningen jevnt. En betydelig del av vestafrikansk kakaodyrking foregår på trær som er forbi sin produktive topp.

Gjenplanting av kakaotrær er en langsom prosess – et nyplantet tre tar 5–7 år før det når kommersiell produksjon. Tiår med underinvestering i fornyelsesprogrammer for trær betyr at avkastningen per hektar i Vest-Afrika har vært strukturelt synkende, noe som skaper en forsyningsbase som er mer skjør enn produksjonsstatistikkene skulle tilsi.

Den kombinerte effekten av El Niño-tørke, svartbelgsyke og aldrende trebestand ga et underskudd i sesongen 2023/24 anslått av ICCO (International Cocoa Organization) til omtrent 374 000 tonn – det største årlige underskuddet på flere tiår. Denne strukturelle mangelen sendte prisene til deres høyeste nivåer noensinne.

---

Asia-Stillehavsregionen: Indonesia, Papua Ny-Guinea og Filippinene

Indonesia:

Indonesia er verdens tredje største kakaoprodusent, og står for omtrent 5–8 % av det globale tilbudet. Produksjonen er konsentrert i tre hovedregioner: Sulawesi (den dominerende sonen, som produserer omtrent 75 % av indonesisk kakao), Kalimantan og Sumatra. Indonesisk kakao har historisk slitt med et rykteproblem når det gjelder kvalitet – inkonsekvent fermentering, sykdomspress og bondepraksis har resultert i lavere premier sammenlignet med vestafrikansk eller latinamerikansk opprinnelse.

De siste årene har indonesisk produksjon sunket fra toppnivåer (over 800 000 tonn tidlig på 2010-tallet) til omtrent 400 000–500 000 tonn på grunn av sykdomspress, aldrende trær og konkurranse fra mer lønnsomme avlinger (palmeolje, gummi). Indonesias innenlandske sjokoladeindustri har vokst og absorberer mer av den lokale kakaoen.

Papua Ny-Guinea (PNG):

PNG produserer omtrent 35 000–45 000 tonn kakao årlig, primært fra småbruk på Bougainville og i provinsen East Sepik. Kakao fra PNG fermenteres og tørkes i liten skala. Kvaliteten er variabel, men premium-partier er ettertraktet av produsenter av fin sjokolade for deres distinkte smaksprofiler.

Filippinene:

Filippinene produserer en beskjeden mengde kakao (omtrent 20 000–30 000 tonn), primært for innenlandsk forbruk. Den filippinske regjeringen har satset på kakao som en landbruksutviklingsprioritet.

---

Amerika: Ecuador, Brasil og Den dominikanske republikk

Ecuador:

Ecuador produserer omtrent 250 000–350 000 tonn kakao per år og markerer seg sterkt i verdenen for fin sjokolade. Ecuador er verdens ledende eksportør av fine or flavour cocoa – premiumkategorien av kakao med distinkte blomster-, frukt- og nøtteaktige smaksprofiler som verdsettes av håndverksbaserte sjokoladeprodusenter. Den tradisjonelle ecuadorianske sorten, Nacional (også kjent som Arriba), er blant de mest verdsatte kakaosortene i verden.

Ecuador har økt sin markedsandel, delvis gjennom investeringer i etterhøstingspraksis (fermentering og tørking) som bevarer og utvikler smaken.

Brasil:

Brasil var en gang verdens største kakaoprodusent (på 1970-tallet), men et ødeleggende utbrudd av heksekostsyke (Moniliophthora perniciosa) på slutten av 1980-tallet, sentrert i delstaten Bahia, kollapset den brasilianske produksjonen fra omtrent 400 000 tonn til under 100 000 tonn i løpet av et tiår. Brasiliansk produksjon har hentet seg inn til omtrent 250 000–300 000 tonn, men har aldri vendt tilbake til sin tidligere fremtredende posisjon.

Brasil er nå viktigere som kakaoprosessor og importør (maling av utenlandsk kakao til innenlandsk bruk) enn som råvareeksportør.

Den dominikanske republikk:

Den dominikanske republikk produserer omtrent 80 000–100 000 tonn kakao, primært av fine eller smaksrike kvaliteter. Det er en betydelig leverandør til premium-sjokolademarkedet.

---

ICE Cocoa No. 7 Futures: Den globale prisreferansen

Kakao prises gjennom to store futures-kontrakter som betjener ulike geografiske markeder:

ICE Cocoa No. 2 (New York):
– Børs: ICE Futures US
– Ticker: CC
– Kontraktsstørrelse: 10 metriske tonn
– Pris: USD per metrisk tonn
– Levering: Lagre i Delaware, Hampton Roads, Baltimore, Philadelphia, New York, New Orleans
– Kontraktsmåneder: Mars, mai, juli, september, desember

ICE Cocoa No. 7 (London):
– Børs: ICE Futures Europe
– Ticker: CA
– Kontraktsstørrelse: 10 metriske tonn
– Pris: GBP (britiske pund) per metrisk tonn
– Levering: Godkjente europeiske havner (Amsterdam, Antwerpen, Hamburg, Liverpool og andre)
– Kontraktsmåneder: Mars, mai, juli, september, desember

London-kontrakten ICE Cocoa No. 7 er den primære globale referansen for fysisk kakaoprising fordi vestafrikanske eksportører (Côte d’Ivoire, Ghana) denominerer kontraktene sine i britiske pund – noe som reflekterer de historiske handelsrelasjonene med europeiske (spesielt britiske) sjokoladeprodusenter. Mange fysiske kakaoforsyningskontrakter globalt refererer til ICE No. 7 (London)-prisen.

Rollen til ICCO:

International Cocoa Organization (ICCO), basert i Accra, Ghana siden 2018, publiserer ICCO Daily Price – en sammensatt pris basert på de nærmeste tre månedene av både ICE New York- og ICE London-kontraktene, gjennomsnittsberegnet og konvertert til samme valuta. ICCO-prisen brukes som en statistisk referanse i industrirapporter og markedsanalyser.

Prisdrivere for kakao-futures:

1. ICCOs kvartalsvise produksjonsanslag: den viktigste planlagte priskatalysatoren. Når ICCO nedjusterer produksjonsanslagene for Côte d’Ivoire eller Ghana, stiger prisene.
2. Data om ankomster til vestafrikanske havner: ukentlige data om kakaoleveranser til havnene i Abidjan og San Pedro (Côte d’Ivoire) og Tema (Ghana) er de tidligste sanntidssignalene for tilbudet.
3. Værmeldinger for Vest-Afrika: nedbørsavvik i kritiske perioder for belgutvikling (spesielt juni–september) følges tett.
4. Opprinnelsesdifferensialer: spredningen mellom fysiske kakaopriser ved opprinnelseshavner og London-futuresprisen – store differensialer signaliserer enten knapphet ved opprinnelse eller logistiske forstyrrelser.

---

EUs avskogingsforordning (EUDR) 2025: Kravet om sporbarhet

EUs avskogingsforordning (EUDR) representerer den viktigste regulatoriske endringen i forsyningskjeden for kakao siden økologisk sertifisering oppsto på 1990-tallet.

Hva EUDR krever:

Selskaper som bringer kakao, palmeolje, soya, storfe, kaffe, trevirke, gummi og avledede produkter inn på EU-markedet, må dokumentere at disse produktene:
1. Ikke er produsert på land som er avskoget eller degradert etter 31. desember 2020.
2. Overholder alle relevante lover i produksjonslandet.
3. Har en aktsomhetserklæring som dekker forsyningskjeden.

For kakao betyr dette at EU-importører og produsenter må spore hver forsendelse tilbake til de spesifikke geografiske koordinatene for gården eller plantasjen der den ble dyrket. EUDR krever sporbarhet på GPS-nivå – ikke bare opprinnelsesland eller region, men koordinater på plot-nivå.

Hvorfor dette er utfordrende for kakao:

Majoriteten av kakao dyrkes av småbønder med 2–4 hektar store landområder. Côte d’Ivoire har anslagsvis 600 000–800 000 kakaobønder. Å innhente GPS-koordinater for alle deres plots krever massive feltkartleggingsoperasjoner som er logistisk og økonomisk krevende.

Flere store kakaoselskaper (Barry Callebaut, Cargill, Olam) og merkevarer (Nestlé, Mars, Mondelez) startet feltkartleggingsprogrammer år før EUDR-fristen for å samle inn geolokaliseringsdata på gårdsnivå. Likevel er dekningen ufullstendig, og betydelige deler av vestafrikanske forsyningskjeder var ennå ikke fullstendig kartlagt før reguleringens opprinnelige tidslinje for implementering.

Tidslinje:

EUDR var opprinnelig satt til å gjelde fra desember 2024 for store aktører. Etter tilbakemeldinger fra industrien om bekymringer knyttet til beredskap, ble implementeringen utsatt til 30. desember 2025 for store selskaper og 30. juni 2026 for SMB-er. Denne utsatte, men sikre, implementeringsdatoen omformer strategier for innkjøp av kakao – EU-baserte sjokoladeprodusenter må nå vite nøyaktig hvor kakaoen kommer fra, på gårdsplot-nivå.

Implikasjoner for råvarekjøpere:

For alle som importerer kakao eller kakaobaserte produkter til EU, skaper EUDR et nytt dokumentasjonskrav for forsyningskjeden. Leverandører må nå levere aktsomhetsdata, inkludert geografisk plot-informasjon, ved siden av konvensjonell kommersiell dokumentasjon (fyto-sanitære sertifikater, opprinnelsessertifikater). Kakao som ikke er i samsvar med reglene, kan ikke lovlig selges på EU-markedet.

---

Hva konsentrasjon i forsyningskjeden for kakao betyr for kjøpere

For matvareprodusenter, sjokoladeselskaper og importører av konfektyr skaper kakaos geografiske konsentrasjon spesifikke forsyningskjederisikoer som krever aktiv forvaltning.

Værkorrelasjonsrisiko:

Fordi 70 % av kakaoen kommer fra to land som deler samme klimasone, kan en enkelt El Niño- eller La Niña-hendelse samtidig påvirke begge hovedkildene. Ingen geografisk diversifisering innen Vest-Afrika eliminerer denne klimakorrelasjonen. Kjøpere som henter kakao fra Ghana spesifikt for å diversifisere bort fra Côte d’Ivoire, vil fortsatt oppleve forsyningsmangel fra begge opprinnelser i samme sesong under en større værhendelse.

Forvaltning av opprinnelsespremier:

Ulike kakaoopprinnelser bærer med seg ulike fysiske premier eller rabatter i forhold til futures-prisen. Ghanesisk kakao har vanligvis en premie over ivoriansk kakao og betydelig over indonesisk kakao. Kjøpere kan styre kostnadene ved å hente fra ulike opprinnelser til ulike prispunkter – men tilgang til premium-opprinnelser til rimelige priser krever langsiktige leverandørrelasjoner fremfor kjøp i spotmarkedet.

EUDR-samsvar som konkurransefortrinn:

Ettersom implementeringen av EUDR nærmer seg, har selskaper med godt etablerte sporbarhetssystemer på gårdsnivå og kartlagte forsyningskjeder et konkurransefortrinn fremfor de som kjemper for å dokumentere innkjøpene sine. EUDR hever effektivt inngangsbarrieren for kakaoforsyningskjeder til EU, noe som potensielt konsentrerer tilbudet hos velkapitaliserte kakaohandlere med infrastrukturen som trengs for å overholde kravene.

Prisrisikostyring:

Prishoppet i 2023–2024 – fra 2 700 USD/tonn til over 10 000 USD/tonn – demonstrerte konsekvensene av å ikke sikre seg mot eksponering for kakaopriser. Sjokoladeprodusenter med forhåndskjøpsprogrammer låst til 3 000–4 000 USD/tonn var betydelig beskyttet sammenlignet med de som kjøpte i spotmarkedet. ICE Cocoa futures-kontrakter eksisterer nettopp for å muliggjøre denne typen låsing av priser fremover i tid.

---

Ofte stilte spørsmål

Hvor kommer det meste av verdens kakao fra?

Omtrent 40–45 % av den globale kakaoproduksjonen kommer fra Côte d’Ivoire (Elfenbenskysten), og omtrent 15–20 % fra Ghana. Sammen forsyner disse to nabolandene i Vest-Afrika omtrent 60–70 % av verdens kakaobønner. Andre betydelige produsenter inkluderer Indonesia (~5–8 %), Ecuador (~5 %), Kamerun og Brasil. Det totale kakaodyrkingsarealet er omtrent 12 millioner hektar, nesten utelukkende dyrket av småbønder med 2–4 hektar store plots.

Hvorfor oversteg kakaoprisene 10 000 USD per tonn i 2024?

Tre faktorer konvergerte i avlingsåret 2023–2024: El Niño-drevet tørke i Vest-Afrika reduserte belgsettingen i den kritiske vekstperioden; svartbelgsyke (Phytophthora palmivora) spredte seg vidt i stressede trær; og det underliggende strukturelle problemet med aldrende trebestand (gjennomsnittsalderen for vestafrikanske kakaotrær er 30–40+ år, forbi produktivitetstoppen). ICCO anslo underskuddet for 2023/24 til omtrent 374 000 tonn – det største på flere tiår – noe som drev prisene fra ~2 700 USD/tonn til over 10 000 USD/tonn.

Hva er ICE Cocoa No. 7?

ICE Cocoa No. 7 (London) er den primære globale futures-referansen for kakao, handlet på ICE Futures Europe i London. Det er en kontrakt på 10 metriske tonn priset i britiske pund (GBP) per metrisk tonn. Den britiske valutaen reflekterer historiske handelsforhold mellom vestafrikanske produsenter og europeiske (spesielt britiske) sjokoladeprodusenter. Mange fysiske kakaokontrakter over hele verden refererer til ICE No. 7-prisen.

Hva er EUDR og hvordan påvirker det kakao?

EUs avskogingsforordning (EUDR) krever at kakao (og andre råvarer) som selges på EU-markedet må kunne spores til spesifikke GPS-koordinater for gården der den ble dyrket, og at landet ikke ble avskoget etter 31. desember 2020. Dette kravet om sporbarhet på GPS-nivå er en stor operasjonell endring for kakaoforsyningskjeder. Store aktører møter samsvarsfrister i desember 2025. Kakao som ikke er i samsvar, kan ikke lovlig komme inn på EU-markedet.

Hva er fine eller smaksrik kakao?

Fine or flavour cocoa refererer til kakaosorter med distinkte smaksegenskaper – blomsteraktige, fruktige, nøtteaktige eller komplekse profiler – som verdsettes av håndverkssjokoladeprodusenter og gir prispremier over standard bulk-kakao. Ecuador (Arriba/Nacional-sorten) og Trinidad (Criollo-sorten) er de ledende kildene til fin kakao. ICCO utpeker land som produsenter av fin eller smaksrik kakao basert på andelen fine/flavour-genetikk i deres produksjon. Côte d’Ivoire og Indonesia produserer primært bulk-kakao; Ecuador, Den dominikanske republikk og PNG er kjent for produksjon av fin eller smaksrik kakao.

Hvor lang tid tar det å dyrke et kakaotre?

Et kakaotre plantet fra frø tar omtrent 5–7 år å nå kommersiell produksjon. Når treet er produktivt, kan det produsere i 30–40 år, selv om avkastningen synker etter omtrent 25–30 år. Denne lange etableringsperioden betyr at tilbudet ikke kan reagere raskt på prissignaler – selv om bønder planter nye trær i dag som respons på priser på 10 000 USD/tonn, vil det være 2030 før disse trærne produserer betydelige avlinger.

---

Viktige punkter

• Omtrent 60–70 % av verdens kakao kommer fra bare to naboland i Vest-Afrika – Côte d’Ivoire og Ghana – som deler samme klimasone, noe som skaper eksepsjonell risiko for forsyningskonsentrasjon.
• Kakaopriskrisen i 2023–2024 drev ICE-futures over 10 000 USD/tonn, drevet av tre samtidige faktorer: El Niño-tørke, svartbelgsyke og strukturelt aldrende vestafrikansk trebestand.
• Kakaotrær tar 5–7 år fra planting til første kommersielle innhøsting, noe som betyr at tilbudet ikke kan reagere raskt på prissignaler – ubalanser mellom tilbud og etterspørsel kan vedvare i årevis.
• ICE Cocoa No. 7 (London, priset i GBP/tonn, 10 MT kontrakt) er den primære globale referansen, som reflekterer Vest-Afrikas historiske handelsforhold med europeiske sjokoladeprodusenter.
• EUs avskogingsforordning (EUDR), gjeldende fra desember 2025 for store aktører, krever sporbarhet på GPS-nivå for all kakao som kommer inn på EU-markedet – en stor operasjonell endring for globale kakaoforsyningskjeder.
• Ecuador er verdens ledende produsent av fine eller smaksrike kakaosorter, som oppnår en betydelig prispremie over bulk-kakao fra Vest-Afrika i markedet for håndverksjokolade.
• Brasil, som en gang var verdens største kakaoprodusent, kollapset etter heksekostsyke på slutten av 1980-tallet og har aldri vendt tilbake til tidligere produksjonsnivåer.
• Ukentlige data om kakaoleveranser til havnene i Abidjan, San Pedro og Tema er de viktigste sanntidssignalene for futures-handlere – hvis leveransene ligger under foregående års nivå, er det en sterk tidlig indikator på avlingssvikt.