Nikkel-forsyningskjeden: Fra gruvedrift til batterier og rustfritt stål

Nikkel-forsyningskjeden definert
Nikkel-forsyningskjeden strekker seg fra to fundamentalt forskjellige malmtyper – lateritt og sulfid – gjennom primærforedling og raffinering, til to store sluttmarkeder: rustfritt stål (som står for omtrent 70 % av etterspørselen) og litium-ion-batterier (et segment i rask vekst). Kjeden kompliseres av at nikkel kommer i tre kommersielt definerte kvaliteter – Class 1, Class 2 og Class 3 – som hver er egnet for ulike bruksområder og underlagt ulike prisreferanser, hvor kun Class 1 er leveringsdyktig mot LME-kontrakter.

---

Innholdsfortegnelse

1. To malmtyper: Lateritt vs. Sulfid
2. Nikkelkvaliteter: Class 1, Class 2 og Class 3
3. Forsyningskjeden kartlagt trinn for trinn
4. Rustfritt stål: Den dominerende etterspørselsdriveren
5. Batterietterspørsel: Segmentet i rask vekst
6. Indonesias eksportforbud og innvirkning på forsyningskjeden
7. LME-nikkelkrisen: Mars 2022
8. Ofte stilte spørsmål
9. Viktige punkter

---

To malmtyper: Lateritt vs. Sulfid

Nikkelmalm finnes i to fundamentalt forskjellige geologiske former, og dette skillet er avgjørende for hele forsyningskjeden videre.

Laterittmalm dannes i tropiske og subtropiske strøk gjennom millioner av år med forvitring av ultramafisk bergart. Forvitringsprosessen konsentrerer nikkel i et rødlig, leirelignende materiale. Lateritt utgjør omtrent 60–70 % av verdens nikkelressurser.

Hovedkarakteristikker for lateritt:
– Finnes i tropiske land: Indonesia, Filippinene, Ny-Caledonia, Cuba, Brasil, Den dominikanske republikk
– Lavere nikkelinnhold: typisk 1–2 % nikkelinnhold
– Ingen betydelige biprodukter som kobolt eller kobber (i motsetning til sulfidmalm)
– Foredling er energikrevende og kostbar: krever pyrometallurgiske (høy temperatur) eller hydrometallurgiske (syreutlutning) metoder
– Overflod: en stor del av verdens uutnyttede nikkelressurser er lateritt

Sulfidmalm dannes gjennom geologiske prosesser som konsentrerer nikkel, kobber, kobolt og platinagruppemetaller sammen i sulfidforekomster. Disse er mindre vanlige, men historisk mer verdifulle per tonn.

Hovedkarakteristikker for sulfidmalm:
– Finnes primært i Canada (Sudbury, Ontario – den største), Russland (Norilsk), Australia (Vest-Australia) og Zimbabwe
– Høyere nikkelinnhold: typisk 0,5–3 %, noen ganger høyere i rike forekomster
– Verdifulle biprodukter: kobber, kobolt og platinagruppemetaller (PGMs) fra samme malmlegeme forbedrer prosjektøkonomien
– Enklere å foredle til raffinert Class 1-nikkel ved hjelp av konvensjonell flotasjon og smelting
– Uttømming: store sulfidforekomster med høy kvalitet er i ferd med å bli tømt; nye funn er stadig sjeldnere

Denne forskjellen i malmtype avgjør direkte hvilket nikkelprodukt gruven økonomisk kan produsere – og dermed hvilket segment av forsyningskjeden den leverer til.

---

Nikkelkvaliteter: Class 1, Class 2 og Class 3

Nikkelindustrien deler sine produkter inn i tre kommersielt anerkjente klasser basert på renhet og form. Å forstå disse klassene er grunnleggende for å forstå dynamikken i nikkelmarkedet.

Class 1-nikkel (≥99,8 % nikkelrenhet)

Class 1-nikkel er høytraffinert metall: hele katoder, kuttede katoder, runder/pellets og briketter. Det oppfyller London Metal Exchanges leveringsspesifikasjoner og er den eneste formen som kan leveres mot LME-futureskontrakter for nikkel.

Class 1-produkter produseres fra sulfidmalm gjennom konvensjonell smelting og elektro-raffinering, eller fra lateritt gjennom høytrykks-syreutlutning (HPAL) etterfulgt av raffinering. Store produsenter inkluderer Norilsk Nickel (Russland), Vale (Canada/Brasil) og Nickel Industries (Indonesia).

Class 1-nikkel brukes i:
– Spesialstål og superlegeringer som krever høy renhet
– Overflatebehandling (plating)
– Historisk sett produksjon av batteriprekursorer (nikkelsulfat) – selv om dette i økende grad dekkes av Class 3-produkter

Class 2-nikkel (lavere renhet: Nikkelsråjern og ferronikkel)

Class 2-nikkelprodukter er ikke raffinert til Class 1-renhet. De viktigste Class 2-produktene er:

• Nikkelråjern (NPI – Nickel Pig Iron): en kinesisk og indonesisk innovasjon – laterittmalm smeltes i masovner (tilsvarende jernproduksjon) for å produsere en lavverdig nikkel-jern-legering (typisk 4–15 % nikkelinnhold). NPI brukes direkte i produksjon av rustfritt stål. Det kan ikke leveres mot LME-kontrakter, men er langt billigere å produsere enn Class 1-nikkel.
• Ferronikkel (FeNi): en legering med høyere kvalitet (25–40 % nikkel) produsert fra laterittmalm, brukt i produksjon av rustfritt stål. Ny-Caledonia, Indonesia, Hellas og Colombia er betydelige ferronikkel-produsenter.

Class 2-produkter brukes nesten utelukkende i produksjon av rustfritt stål, hvor jerninnholdet ikke er problematisk (rustfritt stål inneholder jern som hovedkomponent). Prissettingen av Class 2-produkter forhandles OTC (over-the-counter) med en rabatt i forhold til LME Class 1-prisen.

Class 3-nikkel (mellomprodukter for batterikjeden)

Class 3 er en relativt ny kommersiell kategori, drevet frem av veksten i batteriproduksjon. Class 3 inkluderer:

• Mixed Hydroxide Precipitate (MHP): produsert fra laterittmalm via HPAL. MHP inneholder omtrent 37–42 % nikkel og 2–5 % kobolt. Dette er det viktigste mellomproduktet for å produsere nikkelsulfat (formen som brukes i produksjon av batterikatodeprekursorer).
• Mixed Sulfide Precipitate (MSP): tilsvarende MHP, men i sulfidform.
• Nikkelmatte: et nikkel-kobber-kobolt-sulfidprodukt med høyere renhet som brukes som et raffinering-mellomprodukt.

Spesielt MHP har vokst raskt ettersom batteriforsyningskjeden har blitt skalert opp. Det bygger bro mellom laterittgruvedrift (rikelig og billig) og produksjon av nikkelsulfat av batterikvalitet, uten kostnaden ved å gå hele veien til elektrolytisk Class 1-nikkel først.

Kvalitet	Renhet	Form	Hovedbruk	LME-leveringsdyktig?
Class 1	≥99,8 % Ni	Katoder, briketter, runder	Spesialstål, plating, noe batteri	Ja
Class 2	<99,8 % Ni	NPI (4–15 % Ni), ferronikkel (25–40 % Ni)	Standard produksjon av rustfritt stål	Nei
Class 3	Mellomprodukt	MHP, MSP, matte	Batteriprekursor (nikkelsulfat)	Nei

---

Forsyningskjeden kartlagt trinn for trinn

Nikkel-forsyningskjeden har fem trinn, og veien gjennom disse trinnene avhenger av hvilken malmtype man starter med.

Trinn 1 – Gruvedrift

Laterittgruver: dagbrudd-utvinning av tropisk forvitret stein, typisk i Indonesia eller på Filippinene. Lav kapitalintensitet per tonn, men store volumer kreves gitt lav malmkvalitet.

Sulfidgruver: underjordsdrift eller dagbrudd i Canada, Russland, Australia. Malmen sprenges, lastes og fraktes til et overflateanlegg for prosessering.

Trinn 2 – Primærforedling

For sulfidmalm: knusing og flotasjon produserer et nikkel-kobber-sulfid-konsentrat (typisk 10–25 % nikkel). Konsentratet sendes eller transporteres via rørledning til et smelteverk.

For laterittmalm (to ruter):
– Pyrometallurgisk: malmen tørkes og smeltes i en elektrisk lysbueovn (RKEF – roterende ovn/elektrisk ovn) for å produsere NPI eller ferronikkel (Class 2). Det er slik indonesisk NPI lages.
– Hydrometallurgisk (HPAL): malmen løses opp i varm svovelsyre under trykk, deretter felles det ut for å produsere MHP eller MSP (Class 3). Dette er en mer kompleks og kapitalkrevende prosess som brukes ved anlegg i Australia, på Filippinene og på Cuba.

Trinn 3 – Smelting og konvertering (for sulfid-ruten)

Sulfidkonsentrat smeltes i en flammereaksjonsovn eller elektrisk ovn for å produsere nikkelmatte (omtrent 65–75 % nikkel) og koppermatte. Matten konverteres deretter (svovel fjernes) for å produsere en matte med høy renhet eller et rånikkelprodukt.

Trinn 4 – Raffinering

For Class 1-produksjon: nikkelmatte gjennomgår elektroraffinering (ved hjelp av elektrolytiske celler) for å deponere ren nikkelkatode (≥99,8 %). Store raffinerier: Norilsk sin Kola-raffinaderi (Russland), Vales Clydach-raffinaderi (UK) og Jinchuan-raffinaderiet (Kina).

For konvertering til batterikjeden: MHP eller matte løses opp i svovelsyre og renses for å produsere nikkelsulfat (NiSO4), den direkte innsatsfaktoren for produksjon av katodeprekursorer.

Trinn 5 – Sluttbruk

• Class 1-nikkel → spesialkvaliteter av rustfritt stål, superlegeringer, galvanisering, konvertering til nikkelsulfat for batterier
• Class 2 (NPI, ferronikkel) → standard rustfritt stål (304, 316-kvaliteter)
• Class 3 (MHP, MSP) → nikkelsulfat → katodeprekursor (pCAM) → NMC/NCA-katode → litium-ion-battericeller

---

Rustfritt stål: Den dominerende etterspørselsdriveren

Rustfritt stål står for omtrent 70–75 % av den globale nikkeletterspørselen. Å forstå dette er essensielt for å forstå fundamentale forhold i nikkelmarkedet.

Rustfritt stål inneholder 8–12 % nikkel (i 304-kvalitets austenittisk rustfritt stål, den vanligste typen) eller 10–14 % i 316-kvalitet (marin- og matvarekvalitet). Nikkel gir rustfritt stål korrosjonsbestandighet og strukturell styrke.

Kina er verdens største produsent av rustfritt stål – de står for omtrent 55–60 % av den globale produksjonen – og dermed verdens største nikkelkonsument. Kinesisk produksjon av rustfritt stål driver nikkeletterspørselen direkte, og derfor overvåkes kinesiske industriindikatorer (PMI, byggeaktivitet, industriell produksjon) tett av aktører i nikkelmarkedet.

Fremveksten av NPI ble drevet fullstendig av økonomien i stålproduksjon. Da nikkelprisene var høye på midten av 2000-tallet, søkte kinesiske stålprodusenter etter en billigere nikkelkilde. De fant den i billig laterittmalm fra Indonesia og Filippinene, som de fraktet til kinesiske NPI-smelteverk. NPI-produksjon gjorde at kinesisk stålproduksjon kunne ekspandere enormt uten begrensningene fra tilgangen på Class 1-nikkel.

Indonesia kopierte denne modellen nasjonalt etter sitt eksportforbud (se nedenfor) – ved å bygge NPI-smelteverk i Indonesia fremfor å eksportere råmalm.

---

Batterietterspørsel: Segmentet i rask vekst

Batterietterspørselen etter nikkel er det raskest voksende segmentet, selv om det for øyeblikket bare representerer omtrent 10–15 % av det totale nikkelkonsumet.

NMC- og NCA-katoder med høyt nikkelinnhold (brukt i premium elbiler) krever nikkelsulfat som innsatsfaktor. Nikkelsulfat produseres ved å løse opp Class 1-nikkel eller Class 3-MHP i svovelsyre og rense løsningen.

Skiftet mot høyere nikkelinnhold i batterikatoder – fra NMC 111 (33 % nikkel) til NMC 622 (60 % nikkel) til NMC 811 (80 % nikkel) – har økt nikkelinnholdet per battericelle. Mer nikkel per celle, kombinert med flere celler per kjøretøy, har økt nikkelintensiteten per elbil betydelig.

Den kritiske utfordringen for forsyningskjeden er at NPI – det billige, rikelige Class 2-produktet avledet fra lateritt som brukes i rustfritt stål – ikke kan brukes direkte i batterier. Batterier krever nikkelsulfat med høy renhet laget av Class 1- eller Class 3-mellomprodukter. Dette skaper en potensiell flaskehals: det finnes rikelig med nikkel fra lateritt, men å konvertere det til materiale av batterikvalitet i tilstrekkelig skala krever enten den dyre HPAL-prosessen eller videre raffinering av NPI.

Indonesia har investert tungt i denne konverteringen – ved å bygge HPAL-anlegg og kapasitet for konvertering fra nikkelmatte til sulfat. Partnerskap mellom indonesiske produsenter og kinesiske batteriselskaper (CATL, GEM) står sentralt i denne strategien.

---

Indonesias eksportforbud og innvirkning på forsyningskjeden

Indonesias eksportforbud mot uforedlet nikkelmalm er en av de mest konsekvensrike industripolitiske beslutningene i råvaremarkedene de siste tiårene.

Bakgrunn

Indonesia sitter på verdens største nikkelreserver – primært laterittmalm på Sulawesi, Halmahera og andre øyer. I årevis eksporterte Indonesia rå nikkelmalm til Kina og andre land for foredling til NPI og ferronickel.

Forbudet i 2014

Indonesia forbød først eksport av uforedlet mineralmalm (inkludert nikkel) i 2014 under gruveloven av 2009, som krevde at gruveselskaper skulle foredle malm innenlands. Forbudet ble delvis lempet på i 2017 for nikkel (noe som tillot malmeksport igjen under visse betingelser) da den innenlandske foredlingskapasiteten ennå ikke var tilstrekkelig.

Forbudet i 2020 (og det permanente skiftet)

I januar 2020 gjeninnførte Indonesia forbudet mot eksport av nikkelmalm – denne gangen permanent og uten unntak. Regjeringens mål var å fange opp mer verdi nasjonalt ved å tvinge frem investeringer i indonesisk nikkelforedling. Forbudet var svært effektivt.

Resultatene av 2020-forbudet:
– Kinas import av nikkelmalm fra Indonesia falt til null (Indonesia hadde levert omtrent 50–60 % av Kinas nikkelmalmimport)
– Filippinene ble den primære alternative leverandøren av nikkelmalm til Kina, dog med lavere volumer og dyrere malm
– Investeringer i indonesiske NPI- og HPAL-smelteverk akselererte dramatisk, med kinesiske selskaper som bygde foredlingsanlegg i Indonesia for å beholde tilgangen til malmen
– Indonesias NPI-produksjon vokste til å utgjøre over 50 % av den globale NPI-tilgangen innen 2023

Forbudet omformet fundamentalt geografien for nikkelforedling. I stedet for at malmen fløt til Kina for foredling, flyttet foredlingen til Indonesia. Indonesias andel av den globale nikkelforsyningen (målt i raffinert ekvivalent) vokste fra omtrent 10 % i 2015 til over 50 % innen 2023 – en geopolitisk konsentrasjon som nå utfordrer Kinas posisjon innen litiumraffinering.

---

LME-nikkelkrisen: Mars 2022

LME-nikkelkrisen i mars 2022 er den mest dramatiske enkelthendelsen i moderne historie i et hvilket som helst større råvaremarked.

Bakgrunn

Nikkelprisene hadde steget tidlig i 2022 da Russlands invasjon av Ukraina økte frykten for forsyningsforstyrrelser – Norilsk Nickel, et russisk selskap, produserer omtrent 15–17 % av verdens Class 1-nikkel. Spekulanter begynte å bygge opp lange posisjoner.

Et kinesisk selskap for rustfritt stål, Tsingshan Holding Group (eid av Xiang Guangda, viden kjent som “Big Shot” i kinesiske markeder), hadde bygget en enorm short-posisjon i LME-nikkelfutures – og satset på at nikkelprisene ville falle. Tsingshans logikk var at deres massive indonesiske NPI-produksjonskapasitet betydde at de kunne levere rikelig med nikkel. Det Tsingshan ikke tok høyde for, var at NPI (Class 2) ikke er leveringsdyktig mot LME-nikkelkontrakter, som krever Class 1-nikkel.

Short-squeeze

Den 7.–8. mars 2022, da nikkelprisene begynte å stige kraftig, ble short-selgere, inkludert Tsingshan, møtt med massive margin-krav på sine LME-posisjoner. For å lukke sine short-posisjoner måtte de kjøpe LME-nikkelkontrakter – noe som drev prisene høyere, noe som utløste flere margin-krav, som tvang frem mer kjøp.

Den 8. mars 2022 nådde LME-nikkel 101 365 USD per tonn – en mer enn dobling på to dager. Prisen hadde vært 25 000 USD/tonn bare uker tidligere.

LME sin respons

London Metal Exchange tok det ekstraordinære skrittet å stanse nikkelhandelen den 8. mars 2022 – første gang de hadde stoppet et metallmarked siden tinnet i 1985. LME kansellerte også handler for omtrent 4 milliarder dollar som hadde funnet sted tidlig på morgenen 8. mars til priser LME mente reflekterte uordnede forhold.

Beslutningen om å kansellere handler var svært kontroversiell. Noen markedsdeltakere som hadde kjøpt nikkel til de forhøyede prisene – og sto til å tjene på posisjonene sine – fikk handlene sine annullert. Søksmål mot LME fulgte. En britisk domstol dømte i utgangspunktet mot LME før en ankedomstol omgjorde den beslutningen i 2024.

Da handelen gjenopptok i slutten av mars 2022, implementerte LME daglige prisgrenser (±15 % fra forrige sluttkurs) for å forhindre et nytt hopp. Nikkelprisene normaliserte seg gradvis i løpet av de påfølgende månedene, og stabiliserte seg tilbake i området 20 000–30 000 USD/tonn.

Krisen avslørte strukturelle problemer i LME-nikkelkontrakten: det voksende gapet mellom LME-leveringsdyktig Class 1-nikkel (en synkende andel av den totale tilgangen) og de langt større Class 2- og Class 3-markedene som faktisk betjener de fleste nikkelkonsumenter.

---

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er NPI (nikkelråjern) ikke leveringsdyktig på LME?

LME-nikkelkontrakter spesifiserer levering av nikkel med ≥99,8 % renhet (Class 1-former: katoder, briketter, runder). NPI inneholder 4–15 % nikkel i en jernmatrise – det kan ikke oppfylle denne renhetsspesifikasjonen. Dette er ikke en teknikalitet; det reflekterer en reell fysisk forskjell. Et stålverk kan bruke NPI direkte som en nikkel-jern-legering, men en batteriprodusent eller galvanisør trenger rent nikkel. LME-kontrakten ble designet for brukere av rent metall. Den økende betydningen av NPI i det totale markedet har skapt en økende divergens mellom LME-kontrakten og realitetene i det fysiske markedet.

Hvilke land produserer mest nikkel?

Indonesia er verdens største nikkelprodusent og sto for over 50 % av den globale gruveproduksjonen innen 2023. Filippinene er nummer to (laterittmalm, ingen betydelig foredling). Russland (Norilsk Nickel) er den dominerende Class 1-nikkelprodusenten. Canada (Vales Ontario-operasjoner) og Australia er også betydelige. Ny-Caledonia (et fransk territorium i Sør-Stillehavet) produserer ferronickel fra sine laterittforekomster. Kina er en stor foredler, men har begrenset egen gruvedrift.

Hvordan påvirker markedet for rustfritt stål nikkelprisene?

Veldig direkte. Siden rustfritt stål konsumerer 70–75 % av nikkelen, har kinesiske beslutninger om produksjon av rustfritt stål den største enkelteffekten på nikkeletterspørselen. Når kinesiske stålverk kjører med høy utnyttelsesgrad, er nikkeletterspørselen sterk. Når de kutter produksjonen (grunnet svakhet i eiendomssektoren, strømtilgang eller etterspørselssvikt), faller nikkelprisene vanligvis. Dette er grunnen til at kinesiske PMI-data, tall for byggeaktivitet og statistikk for produksjon av rustfritt stål er essensielle innsatsfaktorer for markedsanalyse av nikkel.

Hva er nikkelsulfat og hvorfor er det annerledes enn andre nikkelprodukter?

Nikkelsulfat (NiSO4) er en klar, grønn krystallinsk forbindelse produsert ved å løse opp Class 1-nikkel eller MHP i svovelsyre. Det er formen for nikkel som brukes i produksjon av batterikatodeprekursorer – spesifikt som nikkelinnsatsfaktor for NMC-prekursorer (pCAM, eller precursor cathode active material). Nikkelsulfat er ikke et standard LME-produkt; det handles OTC til priser referert til LME-nikkel pluss en premie som reflekterer konverteringskostnader og renhetskrav for batterikvalitet.

Skadet LME-nikkelkrisen i mars 2022 tilliten til markedet?

Ja, betydelig. Kombinasjonen av prisstigningen, kanselleringene av handler og påfølgende rettstvister reiste spørsmål om LME-styring og markedsstruktur. Flere store finansinstitusjoner (inkludert Jane Street Capital, som var blant dem hvis lønnsomme handler ble kansellert) forfulgte rettslige skritt. Episoden akselererte diskusjoner om hvorvidt LME-nikkelkontrakten trenger reform – spesielt om man skal introdusere en bredere kontrakt som dekker Class 2-produkter, eller endre leveringskvaliteter for å bedre reflektere det fysiske nikkelmarkedet. Per 2025 er LME-kontrakten fremdeles kun Class 1.

Hvordan konkurrerer batteriforsyningskjeden med stålindustrien om nikkeltilgang?

Per nå konkurrerer rustfritt stål og batterier primært om Class 1-nikkel og MHP (Class 3). Class 2-NPI går utelukkende til rustfritt stål. Konkurransen om Class 1-nikkel og MHP for å mate produksjon av nikkelsulfat til batterier har intensivert seg etter hvert som elbilproduksjonen har skalert opp. På lang sikt, etter hvert som HPAL-kapasiteten vokser for å produsere mer MHP fra rikelig laterittmalm, kan batteriforsyningskjeden bli mindre avhengig av Class 1-nikkel og mer avhengig av Class 3-mellomprodukter – noe som reduserer den direkte konkurransen med stålindustrien om raffinert nikkel.

---

Viktige punkter

• Nikkelmalm kommer i to typer: lateritt (tropisk, rikelig, lavere kvalitet) og sulfid (mindre vanlig, høyere kvalitet, med verdifulle kobber- og kobolt-biprodukter). Malmtypen bestemmer hvilket produkt gruven kan produsere.
• Class 1-nikkel (≥99,8 % renhet: katoder, briketter) er den eneste kvaliteten som er leveringsdyktig mot LME-futureskontrakter og brukes i spesialstål, plating og batteriapplikasjoner.
• Class 2-nikkel (NPI og ferronickel, lavere renhet) mater standard produksjon av rustfritt stål og er ikke LME-leveringsdyktig. Kinas utvikling av NPI fra indonesisk laterittmalm var en revolusjon i forsyningskjeden.
• Class 3-nikkel (MHP, MSP, matte) er den raskt voksende mellomkategorien som kobler laterittgruvedrift til produksjon av batteriprekursorer via nikkelsulfat.
• Rustfritt stål forbruker omtrent 70–75 % av den globale nikkeletterspørselen; batterietterspørselen vokser raskt fra en andel på 10–15 % og stiger.
• Indonesias permanente eksportforbud for uforedlet nikkelmalm i 2020 tvang kinesiske foredlingsinvesteringer inn i selve Indonesia, noe som gjorde Indonesia til verdens dominerende nikkelprodusent målt i volum.
• LME-nikkelkrisen i mars 2022 – hvor prisene nådde 101 365 USD/tonn før handelen ble suspendert og handler kansellert – avslørte strukturelle mangler ved LME-kontrakten og er fortsatt den mest dramatiske enkelthendelsen i et råvaremarked de siste tiårene.
• For logistikkfagfolk innebærer den fysiske nikkel-forsyningskjeden tørrlasteskip som flytter laterittmalm (Indonesia/Filippinene → foredling), konsentrat-tankskip og bulkskip (Canada/Australia → raffinerier), samt containerfrakt for nikkelsulfat og katodematerialer i batteriforsyningskjeden.

Related Reading

To deepen your understanding of the topics covered in this article, explore these related guides: the base metal that shares smelting and refining infrastructure with nickel, a critical co-product often mined alongside nickel laterites and the stainless steel industry that consumes the majority of primary nickel.